Radon og helserisiko

Radon og de datterproduktene som oppstår ved radioaktiv nedbrytning avgir stråling. Den farligste type stråling i denne sammenheng er såkalte alfastråler. Alfapartikler er tett ioniserende – stoppes raskt i vev/deponerer mye energi. Denne brå oppbremsingen fører til stor skade i cellen(e) som treffes. En enkelt alfapartikkel kan transformere en celle til en kreftcelle.

I de senere år er det gjennomført flere store, viktige internasjonale fellesstudier om sammenhengen mellom radoneksponering og lungekreft. Disse viser en klar sammenheng mellom lungekreftrisiko og radoneksponering. Risikoen øker lineært med konsentrasjonen (hvilket vil si at risikoen er 10 ganger så høy ved 1000 Bq/m3 som ved 100 Bq/m3). Risikoen øker også lineært med eksponeringstiden, dvs. at det er 10 ganger høyere risiko for å få lungekreft etter å ha bodd i et hus i 30 år, enn dersom man har bodd i det samme huset (med samme radonnivå) i 3 år.

Det er anslått at radongass i boliger er medvirkende årsak til om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge. Det finnes ingen vitenskapelig holdepunkter for at radon kan forårsake andre typer sykdommer eller plager.

Røyking kombinert med radongass i innemiljøet øker risikoen for kreft i betydelig grad. For en storrøyker vil risikoen for lungekreft være 10-20 ganger høyere enn for en ikke-røyker i samme radonkonsentrasjon. Å røyke ca. 20 sigaretter pr. dag tilsvarer å bo i et hus med et radonnivå på over 2000 Bq/m3.